hits

Damenes Aften

Da nærmer det seg.

21.april er det Damenes Aften på Papirhuset i Drammen. Dette er et samarbeid jeg gjør sammen med Gulating Ølutsalg Drammen

 

Damer og øl er noe som har fanget mer og mer av interessen min i det siste. Største delen av årsaken er at jeg selv ikke var glad i øl. Det er en relativt nylig tilegnet smak. Jeg synes det er spennende å utforske alle smakene som er der ute. Det er gøy å få oppleve andre finne nye ting man liker. Spesielt om man ikke har likt øl før. Gode smaker og gode opplevelser er alltid positivt å få mer av. Jeg opplever også at flere og flere kvinner er nysgjerrige på øl, og vil se mer av hva denne verdenen kan by på. Derfor denne smakingen.

For denne smakingen har jeg satsa på lokale bryggeri. Seks forskjellige øl fra tre forskjellige bryggeri. Tre øl er polprosent og tre øl er butikkprosent. Alle ølene er fra forskjellige stilarter, så her blir det mye spennende å gå gjennom. Jeg kan og glede med en goodiebag til hver enkelt, i tillegg har Amundsen Spesial Gulskogen sagt at de kommer innom med en liten munnfull midtveis i smakingen. 

Målet for kvelden er å gå gjennom forskjellige stilarter, snakke om smakene og hva du liker. Det er også et mål at vi skal kose oss og le mye. Jeg gleder meg enormt for å dele dette med dere. Skulle dere ha ønsker eller spørsmål, send de gjerne til meg på mail, eller kontakt meg på facebooksiden min.

Booking til arrangementet finner dere ved å klikke dere inn her.

 

pssssst: Det ryktes noe om afterparty på Papirhuset etter smakingen ;)

 

 

Alle burde ha en nordlenning...

En liten halvtime sørvover på Senja (som forøvrig er Norges nest største øy), ligger en nedlagt barneskole som heter Øverbotn. Her har det ikke vært skoletimer på flere år, men likevel er det to lærere som fortsatt trår i gangene. Det de derimot ikke gjør, er å stå foran en klasse med barneskoleelever...de brygger! Det er kanskje ikke noe man øyeblikkelig forbinder med nedlagt barneskole, men her brygges det altså øl i dag. Senja Handbryggeri har nemlig tatt over lokalene og brygger i det gamle skolekjøkkenet og vaskekjelleren til skolen. Der barn tidligere lærte seg lage mat, er det nå noe større "barn" som leker med smaker. Smaker som har nådd helt til Kronprinsens gane...

Som de aller fleste andre mikrobryggeri, stammer også dette av fra hjemmebryggeres særlige interesse for øl og ølbrygging. Senja Handbryggeri drives av ølentusiastene Rune Ludvigsen og Bjørn Stangnes, som begge er lærere på deltid. Etter de hadde sin spede start senhøsten i 2014, har begge måtte gå ned i stilling som lærere for å kunne ha tid til ølbrygging. Per dags dato brygger de litt i underkant av 20.000 liter, men har kapasitet til mer. Til nå har de syv forskjellige sorter i sitt sortiment, som alle har fått sine navn fra naturen i Senja, men da jeg besøker dem fredag i vinterferien har de to nye spennende smaker i tankene. En NEIPA og en Alt-bier. Spennende! Heldige meg fikk prøvesmake begge fra tankene, og jeg kan helhjertet si at det jeg fikk smake var svært lovende.

Senja Handbryggeri sine øl selges primært på flere lokale barer og spisesteder, butikker rundt i fylket, og Gulating i Tromsø. Det er og blitt såpass ettertraktet at det nå skal komme inn på Guleng, som er Gulating sitt engrosutsalg. Nå plutselig åpner dørene seg for å nå ut til et enda større marked gjennom Gulating sine 30 butikker rundt om i landet. 

Gleder meg enormt til nybryggene er klare for salg, og bare krysser fingrene for at avtalen med Guleng kommer kjapt i havn slik at ølet blir å se her på Østlandet også, for det er nemlig slik at...

...alle burde ha en nordlenning.

Senja mot Senja.

 

Bildet over er bilde av gamle Øverbotn skole, der Senja Handbryggeri nå ligger til. Der ingen sku tru at nåkon kunne....brygge...Er det ikke utrolig gøyalt at av alle plasser, så lages det fantastisk mikrobrygg her på denne nedlagte skolen? Jeg elsker mikrobryggeri. De oser sjarm og særegenhet.

 

Det er Easy...

Lenge har Lervig sin Hazy Days vært en av mine favorittøl. Supermye humle, super fresh, og juicy juicy juicy. Den har og vært en «løp og kjøp» øl på Gulating Drammen hver gang det har kommet ny batch. Siste batchen fra 28.desember 17, var kanskje tidenes beste batch. Så kom beskjeden. No more Hazy Days. Humleabstinensene kom nærmest øyeblikkelig. Joda, det har alltid vært venteperiode fra en batch til den andre, men man visste at neste batch kom. Helt fram til nå.

Men, kjære Lervig Aktiebryggeri.

Dere gjør det Easy å holde humleabstinensene på avstand. Dobbelt tørrhumla med citra og mosaic. Den er helt strålende, og om mulig, bedre enn Hazy Days....

Takk for enda et fantastisk øl. Jeg digger Easy!

På tide å legge fra seg ideen om at NEIPA er en hype...

Flere har påstått at NEIPA, eller juice som mange sier om stilen, er en hype. En del prøver seg og på å hevde at øl bør brygges etter renhetsloven, for slik er de gamle tradisjonene. Til disse har jeg en ting å si; dere har ikke fulgt med i timen og henger herved etter!

NEIPA er et brygg som er svært aromatisk; humla til tenna, cloudy i utseende, og i flere tilfeller stappa full av tropiske frukter. Derav ordet juice. Når renhetsloven da sier at øl kun kan brygges på vann, humle og malt, så sier det seg selv at flere finner på å uttale seg at NEIPA er en hype.

Renhetsloven fikk lov å eksistere  i Norge i omtrent 100 år, men ble heldigvis opphevet på tidlig 90-tallet av Europadomstolen. Årsaken var at den ble definert av domstolen som en handelshindring. For meg er det nærmest komisk at det fortsatt finnes bryggeri som slavisk følger renhetsloven. Men, kanskje er det derfor at Norske bryggeri svært sent har hengt seg på NEIPA-festen, lenge etter at stilen først fikk sin innmarsj for omtrent sju år siden? Når stilen bare har økt og økt i popularitet, kan man vel knapt kalle det en "hype" og bør heller referere til det som en stil som er kommet for å bli. Det kan diskuteres hvorvidt alle bryggeri bør ha en NEIPA, men en bør iallefall ta en bevisst stilling til det og ikke avblåse dette som en forbigående trend.

Øl blir bare mer og mer attraktivt, ikke bare for kjøp på pol og i butikk, men og på barer og restauranter. Det betyr og at flere kvinner nå er å finne i bransjen, og kravene til smak og stil blir endret i takt med at det nå er en "ny" gruppe konsumenter der ute. Renhetsloven er utdatert! Det er ikke dermed sagt at en ikke skal brygge øl uten annet enn vann humle og malt.. men mer at en ikke lengre alene kan overleve på gamle bragder. Tiden er inne for å være innovativ, fornye seg og følge med på alle endringene som skjer i bransjen.  Mye skjer på kort tid, og mange nye aktører popper stadig opp i bildet. Flere tar sats og går fra hjemmebrygger til profesjonell brygger. Øl er lidenskap, og den starter hjemme i stua til folk flest. Henger du ikke med på (r)evolusjonen, tar det kort tid før du er gjemt og glemt blant alle nyskapende ildsjeler. For gamle bragder er vel og bra, men uten nyskaping ville bransjen aldri vært der den er i dag; i sterk vekst!

You snooze, you loose!

Noe å satse på...

Det har dessverre gått en liten stund siden forrige innlegg. 01.februar starta jeg i ny jobb, så fokuset mitt har vært mest der siste halvannen uken. Likevel har ikke bloggen vært helt død for tankene mine. Jeg har grublet mye på hva jeg skal skrive om og hvordan vinkle dette. Damer og øl er et helt klart fokus jeg ønsker å ha. Som mange kanskje har fått med seg, har jeg lagt ut et arrangement 21.april 2018: Damenes aften, hvor fokus skal være å introdusere alle nysgjerrige og interesserte damer i ølets verden. Men og gi en kanskje ny innfallsvinkel til de som allerede er glad i øl. Svært mange ølsmakinger blir holdt av bryggeriet selv, hvor de introduserer noen øl de selv har brygget. Dette er helt klart spennende og interessant for oss som er glad i øl fra før, men for de som ikke er blitt helt bitt av basillen - eller de som bare er litt nysgjerrig, så er dette kanskje en litt for stor terskel til å bli med på. Det er noe jeg selv ser når jeg er på slike ølsmakinger.

Jeg er godt over gjennomsnittet engasjert i øl. MYE av det engasjementet svever rundt to ting; selve smaksopplevelsen - at det er spennende å prøve nye ting, og den lidenskapen de norske mikrobryggeriene legger ned i det de brygger. Det er vel godt over 100 mikrobryggeri i Norge i dag, og stadig kommer det nye.Til sammenligning var det omtrent 15 mikrobryggeri i 1987. Veksten har mao vært temmelig markant, spesielt siste 15 årene. I tillegg er det en enorm interesse og passion blant hjemmebryggerne. Nå kan du kanskje si at man kan få smaksopplevelser innenfor vinens verden, at der finner man og mye lidenskap. Joda, jeg er helt enig i det.. men.. hvor mange vingårder finner du i Norge? Den enorme interessen for øl l i Norge gir vekst og grobunn for lokale virksomheter.

Dette er et positivt steg for kortreist mat og drikke, samt større tilknytning til det lokale markedet generelt. 

Lokal tilhørighet er og noe jeg ønsker fremheve på damenes aften 21.april på #Papirhuset på Union i Drammen. Derfor ønsker jeg å holde ølsmaking med de tre nærmeste mikrobryggeriene; Aja Bryggeri, Eiker Ølfabrikk og Haandbryggeriet. To unge aktører, og Norges største mikrobryggeri. For meg er dette enormt spennende! Det tror jeg flere med meg er enig i, og jeg håper at det er mange i området som ønsker å komme for en spennende aften med godt lokalt øl, god stemning og spennende goodiebags. Arrangementet er et samarbeid mellom meg og Gulating Ølutsalg Drammen. Jeg gleder meg. Gjør du?

Det blir uten tvil flere ølsmakinger, og skulle du ønske ha en smaking i forbindelse med en bursdag eller firmafest eller lignende, ta gjerne kontakt med meg på rosajenterlikerogsaol@gmail.com

 

Aja - en kilde til skapelse

I dag har jeg vært på besøk hos Jan Tore og Inga på #AjaBryggeri, og var jeg ikke betatt fra før så er jeg det definitivt nå :) 

Nå skal det sies at jeg er over gjennomsnittet begeistret for lokale #mikrobryggeri, så det er lett å la meg smitte. For mikrobryggeri generelt er jo selve definisjonen på lidenskap. Likevel er det noe ekstra med feelingen i de gamle lokalene til Haandbryggeriet, hvor #Ajaregjerer, som oser av inspirasjon og drømmer. Det svever i luften. Her inne kjenner jeg lysten på noe mer...

Da jeg ankommer på morgenen er Jan Tore og Inga i ferd med å sette vørteren til en Edelweiss  (digger navnet) som skal slippes på polet. Så fort den er satt så har de tid til en kaffe og en prat om brygging og bryggeriet. Jeg følger ivrig med. Som en brygge-jomfru er det spennende å se de sette uhøytidelig i gang med dagens gjøremål. Det er tydelig at JT og Inga er godt vant med å jobbe sammen ettersom de knapt sier et ord til hverandre, men likevel går det smørefritt. Lokalene de er i er optimale for stor fleksibilitet, selv om det betyr at de kanskje må brygge i flere omganger dersom de har fått inn en større bestilling. Går noe skeis i prosessen, som det av og til må gjøre når man skal brygge og teste nye smaker, er det ikke store mengder som må ta veien gjennom sluket i gulvet.

Hele prosessen går relativt fort, og lukta av vørteren fyller lufta. Jeg personlig synes lukta er superdigg, noe Inga sier seg enig i. Det er nok noe med oss ølelskere som nærmest blir opphisset av luktene som kommer med brygging. Nesten som om vi kan smake for oss potensialet som røres sammen av vann og korn. Her tror jeg ikke det bare er jeg som er en smule.. rar ;) Jeg noterer for meg selv at neste gang skal jeg være her en hel dag.

Vørteren satt, finner Inga oss litt kaffe og vi snakker om bryggeriet.

Bryggeriet er et ungt et og de lanserte sitt første øl i mars 2015, noe som gjør de mer eller mindre like gammel som Eiker Ølfabrikk. Bryggeriet ble startet med nærmest en serie heldige tilfeldigheter som roter tilbake i et bryggerkurs JT og Inga fikk i julegave i 2011. Jan Tore roser datteren som en pådriver til å hoppe i med begge bein, men jeg mistenker en minst like sterk interesse hos JT som førte til at valget var enklere når Inga også var gira. 

 Aja, som betyr "skapelse" på samisk, var det eneste Jan Tore hadde klart da lokalene kom i besittelse 1,oktober 2014. Fem måneder etter er altså bryggeriets første øl ute i hyllene. En må jo nesten bare erkjenne at dette var ment to be. 31.januar 2018 er gløden til å ta og føle på. Bryggingen og driften skal tas skrittet videre. Det er jo dette de ønsker å leve av. Målet er akkurat passe hårete med en økning på 20.000 liter øl fra 2017 til 2018. Dette i tillegg til 50.000 liter i importøl. For Aja importerer fra utlandet også, og selger gjennom bryggeriet. Blant annet er det de som har Noblesse Oblige  aka "Champagneøl" som jeg hadde på ølsmaking med fotballmammaene i helgen. Men målet er ikke bare å øke mengden. Den handler og om et ønske om å skape noe mer. Flere smaker, flere opplevelser, nye veier. For i 2017 var fokuset mer på å få ut mengden nødvendig på å holde drifta i gang, mens nå i 2018 vil fokuset mer kunne ligge på å utforske alle de spennende veiene en kan ta innenfor øl. Til nå har Aja fokusert på belgisk øl, men kommer fremover til å utvide horisonten til å prøve andre stilarter og varianter. 

Øl... eller riktigere sagt; godt øl handler ikke nemlig om alkohol, men om smaker; kombinasjoner som enten matcher eller står i kontrast til hverandre. Smaker som vekker smaksløker, gode følelser og gir opplevelser. Det er her Inga og Jan Tore ønsker å utforske. De forteller oppglødd om mange ideer og konkrete brygg som er på bryggeplanen, og jeg må innrømme at jeg selv blir energisk av å høre far og datter snakke om 2018. Dette blir et svært spennende år for Aja, og jeg gleder meg definitivt til å følge med på det de skal gi ut i år og årene som kommer. Aja er nemlig en kilde til skapelse, og skapelse er det hele ølbransjen er bygget på. Skapelse og nyskapelse... 

#rosajenterlikerogsåøl

The art of tasting...

For en fantastisk kveld.

Som jeg har skrevet tidligere i bloggen, så er min elsk for øl en relativt nyfunnen interesse. Jeg gikk lenge med den formening om at øl ikke var godt, noe jeg tror stemmer for svært mange andre... kanskje spesielt kvinner. Så hva ville skje om en dro fram en hel del fancy glass og satte sammen en variert og spennende meny, og inviterte noen #fotballmammaer på #ølsmaking?

Jeg gjorde nettopp dette, og resultatet var fantastisk.

Først brukte jeg en del tid på å sette sammen hvilke typer øl jeg skulle ha med. For jeg ville jo at jentene skulle smake variert øl, og få utfordra smaksløkene litt. I tillegg ønska jeg ha de tre nærmeste mikrobryggeriene representert, da jeg syns det er viktig å vise frem det som er lokalt. Spesielt når det er så godt :)

Her er lista jeg endte opp med:

1) Noblesse Oblige, Brasserie au Baron - Fransk gårdsøl ("champagneøl") - 4,7%
2) Hazy Days fra #Lervig - american pale ale - 4,7% VS Humlejuice fra #Haandbryggeriet - juicy session IPA - 4,5%
3) Dobbel Wit fra Haandbryggeriet - Witbeer - 6%
4) Beaivi Blonde fra #Aja - belgisk blonde - 8%
5) Eiker Mocca fra #Eiker - melkestout - 4,7%
6) The Blend 2015 edition, The Wild Beer Co - surøl, langtidslagret på eikefat- 4,7%

Det ble og skviset inn En Raspberry Blush fra Mikkeller på 4% (øverste bilde), som jeg serverte i coctailglass som en apertif da jentene ankom, og en Millionaire fra The Wild Beer Co på 4,7%. Bildet under viser rekkefølgen på serveringen.

Nå sitter sikkert noen ølnerder og stusser over hvor mye butikkøl det er med, samt at rekkefølgen ikke er helt "riktig". Begge er et helt bevisst valg. Jeg ønsket leke meg med smaker jeg trodde kunne treffe godt og hvordan de ble servert. For meg er ølsmaking mer enn bare de tekniske detaljene. Det handler om å skape noe, oppleve noe, og kanskje kunne se ting i nytt lys. En må jo ikke alltid følge reglene heller ;)

Champagneølet ble en flott start på kvelden med popping av kork, høye stettglass og lette, fruktige og bobblende toner. Deretter gikk vi over på humla og en "hvem er best"-test mellom Hazy Days og Humlejuice. To av jentene stemte for humlejuice, hun andre klarte ikke velge, mens selv må jeg si knappen ligger fortsatt på Hazy Days. Close race though.  Hazy har en flott aroma og de tropiske fruktene balanserer bitterheten, den er lett og frisk med lite ettersmak. Humlejuice er ikke like yummy på nesa, men har en kraftigere humlesmak hvor bitterheten henger mer igjen. 

Hveteølen falt litt gjennom, og jeg burde nok kanskje kjørt den før humla, men den ble for "ølete" . Når vi kom over på Aja og Beaivi Blonde, ble det fort mer fart på glasset. Denne er superfrisk og sødmefull. Rund og svært aromatisk. Favoritten min fra smakingen med Aja tidligere i uka, og derfor måtte jeg jo ta denne med på smaking med fotballmammaene.

Det er vel trygt å si at jentene ble veldig overrasket over stort sett alt jeg serverte, og til min store glede falt så godt som alt i smak. Likevel var reaksjonen til melkestouten fra Eiker den beste. Alle tre var svært skeptisk til ølet da jeg skjenket, og jeg kunne se de tvilte sterkt på om de kom til å like dette. Som med de andre ølene svirvlet, snuste, smakte og svelgte vi..og plutselig satt jeg med tre stout-elskende jenter. Det var utrolig gøy, og derfor dro jeg fram Millionairen, for at vi skulle teste den og. 

Tre nyfrelste øldamer.

 

Avsluttet med The Blend, som er en desidert favoritt hos meg, og det ble en perfekt avslutning på alle smakene. Den er så kraftfull og kompleks i smaksbildet at den klarte fint holde sitt som sist i rekka, og selv etter stoutene. Dette er et øl man ikke klarer kjenne er et butikkøl. Smakene er for store til det.

For meg var dette en helt fantastisk kveld, og jeg kan bare takke jentene som kom med åpent sinn og lot meg nerde i timesvis om øl og opplevelsen rundt dette med å smake. Smaking er ikke bare tekniske detaljer rundt oppskrifta på ølet, eller korrekthet i forhold til servering. Det er så mye mer, og utfallet av hvordan en vil rate en øl eller en smaking, går mer på hele opplevelsen enn det gjør på smaken alene.

Dette skal helt klart gjentas!

#rosajenterlikerogsåøl

 

Ølsmaking (med Aja Bryggeri)

Da har jeg vært på ølsmaking sammen med Aja Bryggeri på Papirhuset på Union Brygge i Drammen. Opprinnelig skulle det være på Gummibaren, men pga en dobbeltbooking ble det flyttet til Papirhuset i siste liten. Ingen stress det. Lokalene er nærmest vegg i vegg, og Papirhuset er et svært hyggelig utested. 

På ølsmaking går en gjennom enten et tema, postbil, eller tar for seg et bryggeri, og får servert forskjellige øl i forhold til dette. Smakingen her var med Aja Bryggeri og dermed var all øl fra dem. Følgende øl ble gjennomgått: Holmenokken Elvepils, Gulskogen Pale Ale - Dette er begge nye produksjoner, ikke de som Hegg produserte tidligere, og butikkstyrke. - Beaivi Blonde , Aurora Borealis IPA, Flytende appelsinsjokolade-porter og Noaidi Dark Saison (de fire siste er polstyrke). Det ble servert en halv 0,33 flaske per person, per øl. Alle øltypene som ble servert er brygga på belgisk gjær, som er veldig typisk for Aja. 

Alt i alt er det svært god kvalitet på ølet som Aja serverer, noe det virker som resten av gjestene og synes. Favoritten min ble helt klart Beaivi Blonde som er en frisk og nærmest fruktig øl. Her er det pilsnermalt, humle og litt sirup som utgir smaksbilde. Veldig godt balansert og en fremtreden aromatisk munnfølelse. Denne får høy score på Untappd. I tillegg må jeg nok og innrømme at pilsen var overraskende god; veldig fyldig og aromatisk til pils å være. Etter min mening er det og en oppgang fra forrige produksjon som kom fra Hegg. For meg som egentlig ikke er spesielt glad i pils og lager, så sier det mye at jeg hadde sansen for denne. Gulskogen Pale Ale er og en oppgang fra forrige produksjon, men for meg er det pga en noe lavere bitterhet og mer aromatisk følelse. De som foretrekker høy bitterhet vil kanskje si seg uenig i det. IPAen havner sånn midt på treet, og blir litt lite spennende mellom Beaivi og porteren. Sistnevnte er nylig sluppet på polet, og er en frisk og syrlig porter med svært godt sjokolade og appelsinpreg. Noaidi som er siste øl som blir servert er og spennende; en robust og mørk saison med hint av kaffe og sjokolade, og en fruktig finish ettersom det er brukt belgisk saisongjær. Inga drar og fram seks flasker med en testbatch som alle får en liten smak av. Gøyal og hyggelig avrunding på smakingen.

Selv om det ikke er så mange på smakingen, er stemningen god og bordoppsettet gjør at det er lett å være sosial med de andre som kom. Inga forteller uhøytidelig om ølet, og gir godt med rom for folk å snakke seg mellom, og mingler selv med gjestene slik at de enkelt kan stille spørsmål en har. Det er absolutt noe som gir en lyst til å være med på smaking igjen. Det er og veldig positivt at en kan bestille noe å spise fra Papirhuset, og maten de serverer er svært god.

I motsetning til vinsmaking, spytter man ikke ut ølet man smaker på. Dette er for å få med hele smaksbildet til ølet. Årsaken til at man da må svelge er pga bruk av humle. Bitterheten som kommer av humle er noe man kjenner oppe i ganen og bakerst i svelget. Utenom smak bruker en og syn og lukt for å bedømme ølet. Man må på ingen måte analysere ølet utover om man liker det eller ikke. Det er naturligvis greit å merke seg hvorfor en liker (eller misliker) et øl; er det syrlig, søtt, tungt, bittert; slik at en lettere kan navigere seg fram til andre typer øl med samme karakterer. Det du liker, kan være noe som en annen misliker. Det er årsaken til at jeg likte veldig godt måten Aja la opp ølsmakingen; det er tydelig at det handler mer om opplevelsen og smakene enn om de tekniske fakta på ølet (selv om de og kan være interessante). En trenger med andre ord ikke være ølnerd for å gå på smaking. Det er nok at en har lyst å prøve. Kan derfor helhjerta anbefale en kveld som dette. 

 

Litt om drikkevaner...

For ikke så lenge siden ble jeg stilt spørsmålet om det ikke var litt voldsomt å drikke så mye som jeg gjorde. Jeg må innrømme jeg stusset litt. Drikke så mye som jeg gjorde? For å være helt ærlig så anser ikke jeg mitt alkoholkonsum som spesielt høyt. Mange av de som drar på byen en gang i uka drikker ofte svært mye mer enn de som tar seg en øl eller ett glass vin om dagen, påstår og at det er bedre å drikke en om dagen enn fylla en gang i uka. Selv drikker jeg kanskje 6-7 øl i uka i snitt, og som oftest er dette butikkøl som ligger på 4,7% og ned. Det er heller ikke spesielt ofte jeg drikker mer enn to øl på en kveld (kanskje hver andre måned eller så), og når jeg gjør det så går det mange dager etter hvor jeg rett og slett ikke gidder. Vil vel påstå jeg er relativt normal når det kommer til drikkevaner. 

Der jeg tror skoen trykker for vedkommende som stilte meg dette spørsmålet, er det at jeg poster bilder av det jeg drikker. Jeg BLOGGER om det. Da blir det veldig synlig at man faktisk nyter alkohol. For hvor mange legger ut det de drikker like ofte som en øl-blogger gjør? Svaret er nok at svært få gjør dette.

Et raskt Google-søk på antall enheter i uka, sender meg inn på siden til Av og Til, og her blir mine tanker bekreftet i fht dette med hvor ofte og hvor mye. 

Hvis man for eksempel drikker 7 enheter i uka, så er er det betydelig større risiko knyttet til å drikke alt på samme dag enn 1 enhet per dag

For nysgjerrighetens skyld tar jeg og testen som ligger på siden, og jeg havner fint inne i grønn sone. Altså, ingen grunn til bekymring. Drikker man en flaske vin (0,75) i uka på 12%, som jeg vil tro er normalt for flere, tilsvarer dette seks enheter alkohol, som igjen tilsvarer seks 0,33 øl med 4,7%. 

Slik jeg ser det handler det ikke bare om mengde, men også hvordan man drikker, hva man drikker, og i hvilke anledninger.  Et bevisst forhold til alkohol er absolutt noe en bør ha, og går det over til at man føler man må drikke bør man se på vanene sine og kanskje oppsøke råd hos noen som kan dette. Men, jeg tør påstå at de aller fleste vet når man er innafor og når man ikke er det. 

Jeg har på ingen måte dårlig samvittighet når jeg tar meg en øl, og selv etter å ha browsa inne på Av og Til sine sider føler jeg at jeg holder meg godt innafor. Likevel kan jeg forstå at noen føler at jeg drikker mye. Det blir som sagt svært tydelig og gjennomsiktig når man faktisk blogger om det. Derfor skriver jeg dette innlegget. For jeg er bevisst på hva jeg gjør, hva jeg skriver og hva jeg drikker.

Det er ikke snakk om øl for alkoholens skyld, det er øl for smakene og opplevelsene. For å lære nye ting, smake nye variasjoner og for å nyte livet innimellom. 

#rosajenterlikerogsåøl

 

How to... Bottleshare.

Mange har kanskje hørt ordet bottleshare (eller kanskje du har sett en Bottleshare.-kasse på Gulating Drammen om du har handlet gaver der), men det er kanskje ikke alle som vet hva det faktisk er, eller har vært med på en slik kveld.  Bottleshare er ikke mer avansert enn at det er det ordet sier at det er; en deling av flasker. Flaskedeling. 

Greia er som følger:

Hver gjest du inviterer kjøper med to forskjellige ølsorter, gjerne noen de ikke har prøvd før, og tar med. Dersom du handler 0,5 liter, kan det være nok med en flaske av hver sort. Handler du 0,33 l er det greit med to flasker av hver sort. Dette holder fint til ca seks/sju gjester. Poenget er nemlig ikke å drikke mest mulig, men oppleve nye smaker. Ønsker du prøve mye forskjellig nytt, uten å måtte kjøpe en av hver selv, er dette en ypperlig anledning på å få til nettopp dette.

Her anbefaler jeg å starte med de lyseste og letteste, for å arbeide seg mer mot IPA og etter hvert, de mer mørke typene. Ta gjerne en surøl (eller to) før dere går over til de mørke. Det er et fint avbrekk, og gjør ofte slik at smakene ikke flyter så veldig over i hverandre. Alternativt funker ingefærøl like bra. Dersom du ønsker huske hva du mente om hvilken øl (er det mange smaker, så er det ikke alltid like lett å huske hvem som smakte hva) kan jeg anbefale appen #Untappd. Her er det lett å scanne flaskene, via barkoden, ta bilde, gi poengscore og ta bilder. Du kan også legge inn hvor du er, hvem du er med osv. Appen er enkel og grei å bruke. Den er og fin å bruke for å se hva vennene dine liker/ikke liker, og dermed få gode tips derfra.

Bottleshare er utrolig hyggelig, og fokuset blir på opplevelsene rundt ølet, kontra det å drikke mer. De eneste kunnskapene du trenger er å vite hva du liker og ikke liker. Det er ikke ment å analysere hvert enkelt øl slik en ofte gjør på ølsmaking...men heller på å utvide horisonten og skape gode opplevelser. Bottleshare er ment å være helt uhøytidelig og mye kos.

Dra innom der du handler øl og spør om anbefaling til noe spennende å ta med. Mulighetene er mange, og opplevelsene er gøyale og hyggelige.

 

PS.: Sett flaskene opp på rekke på benken eller bordet og ta et graveyard bilde dagen etter :) Bildet under er graveyarden fra en bottleshare med mine flotte kolleger på Gulating rett før jul.

 

 

 

 

 

Opplevelser

Service er for meg helt avgjørende i alle yrker. Det er selvfølgelig forskjellige «grader» av hva man forventer til ulike mennesker. Men til syvende og sist er det, etter min mening, utelukkende positivt når man legger ned innsats i å være god på det man gjør og på de menneskene man møter. Jeg personlig forventer å møte noen som kan det de driver på med, om jeg skal legge pengene mine igjen i deres bedrift. Eller på et minimum, vet å spørre en kollega og behandler meg på en hyggelig måte. Øl er intet unntak. Med tanke på hva en øl kan koste ute, skulle det bare mangle at det ligger noe kunnskap og service hos de som serverer. Dette er bakgrunnen på innlegget i dag.

Fredag var jeg og en kollega fra Gulating ute på en runde lønningspils. Planen var å gå innom #Rekord og #Gummibaren, da dette er to steder som er kjent for å ha peiling på øl, samtidig med et godt utvalg. 

Rekord ble første bar ut, med tanke på at vi var keene på burgerne de serverer. Ryktene sier at det er en av de beste i byen. Da jeg ankom var det høy stemning og masse folk. Tydeligvis var ikke jeg og min kollega de eneste som hadde tenkt på lønningspils. Jeg finner kollegaen min, og går så til baren for å bestille en øl. Det var veldig fult, og det tok dermed ganske lang tid før det ble min tur. Her må jeg innrømme at jeg ble litt oppgitt, og lurte på hvorfor de ikke var flere på jobb. Kun to personer var i baren. Men, ventetid satt til side... da det ble min tur spurte jeg etter en øl fra Eiker. Svaret var ja, den hadde de. Etter litt leting, hadde de den ikke likevel. Spurte da etter en fra Aja, som og er et lokalt bryggeri, med samme respons. Den hadde de. Ett minutt etterpå hadde de den ikke likevel. Med tanke på at det var fult i baren tok jeg en jeg så de hadde. Aurora Borealis fra AJA. Da hun i baren tar fram et standard ølglass, må jeg stoppe henne og be om et glass fra Aja som jeg da kunne se de har hengende flere av. I utgangspunktet ville det gått helt fint å drikke av et standard glass, men når man har lokalt øl med glass fra samme bryggeri, mener jeg virkelig man skal servere fra disse. For meg virket det som dette ikke ble tatt godt mot. Det var rimelig tydelig fra holdningene hun i baren viste, at jeg var for «krevende». 

Jeg forstår at det var travelt i baren, og det er i utgangspunktet slitsomt, men å servere en øl med et smil - selv om man ber om et annet glass - bør være innafor det man kan forvente. Til sammenligning var jeg på #Becks Brasserie & Bar dagen etter (altså i går, lørdag), og ba om øl som passet maten. Da kelneren ikke helt visste dette, tilbød han seg å spørre en kollega, og gjorde dette med et smil - tross for stinn brakke. Jeg spurte og om en del øl han ikke hadde, likevel var han veldig høflig og forklarte at de fokuserte mer på vin enn øl. Fair enough. Jeg var kjempefornøyd med det jeg fikk servert, og høfligheten var alltid til stede. Dét er god service. Klart man kan ikke alltid ha alt, spesielt en restaurant som ikke fokuserer på øl. En lokal bar som er kjent for sitt fokus på øl derimot,  bør ha et godt utvalg fra de lokale bryggeriene i tillegg til et greit utvalg ellers. Samtidig bør de og ha noe kunnskap på det de selger. 

Med øl i hende satte jeg meg ned med min kollega, og vi bestemte oss for hvilken burger vi ønsket. Menyen består bare av to varianter, men det er helt innafor og gjør det mye enklere å velge. Igjen gikk jeg til baren for å bestille, og da det ble min tur ba jeg om å få med den ølen de anbefalte til burgeren. Svaret jeg blir servert er lite imponerende.

"Jeg har ikke smakt burgeren, så jeg vet ikke. Vil du ha en pils kanskje?"

Her skal jeg innrømme at jeg ble rimelig sjokkert, og svarer at jeg da ikke ønsker øl bare burgerne. Med rullende øyne får jeg da servert bankterminalen og et nummer for maten. Jeg tussler skuffet tilbake til plassen min og venter på burgerne til meg og min kollega. De i det minste, skuffet ikke. Burgeren var perfekt stekt og hadde mye god smak. Denne vil jeg gjerne spise igjen! Den kommer i kurv med papir rundt og salte chips ved siden. Enkel og uhøytidelig servering som passer til stilen på Rekord. Men.. dette er ikke en anmeldelse av maten, heller opplevelsen av en bar som skal være kjent for øl. Burgeren sørger for at det ikke blir ren strykkarakter, likevel må jeg dessverre si at Rekord skuffa stort. Idet vi har spist og forlater Rekord, lurer jeg på om fokuset har gått mer over på drinker og party enn øl og hyggelige stunder. Jeg håper jeg tar feil...

Når vi ankommer Gummibaren er det en del folk, men relativt stille likevel. Kanskje litt for stille. Det hadde ikke gjort noe med litt mer musikk. Utvalget på Gummibaren skuffer ikke, og jeg får en hyggelig servering. Nå skal det sies at jeg kjenner han ene av de to som var på jobb i baren, så her blir det litt urettferdig sammenligning. Likevel vet jeg at kunnskapen på øl topper min med god klaring. Ølet blir servert i riktige glass, og jeg får gode anbefalinger. Gummibaren har et enormt utvalg av lokale bryggeri som #haandbryggeriet, #ajabrykkeri, #eikerølfabrikk og #wettrebryggeri, i tillegg til mange andre. Her blir vi sittende resten av kvelden og smaker på forskjellige typer og nerder litt om øl. På den negative siden, så er Gummibaren litt for stille og rolig. 

Konklusjon?
Er du ute etter høy stemning og en drink i handa, bør du ta turen til Rekord en fredags kveld. Vil du gå ut for opplevelsen og få prøve nytt og spennede øl, tar du turen til Gummibaren. 

Siste tur til Rekord er definitivt ikke tatt. Jeg var muligens svært uheldig, så jeg kommer til å prøve igjen. Men får jeg spørsmål om hvor man skal gå for å få seg en god øl på den siden av elva, vil svaret være Gummibaren.

 

 

Bærekraftige Eiker

Øl og brygging er, for de aller fleste som driver med det, lidenskap og glede. Mikrobryggerienes oppstandelse har vært basert nettopp på dette. For de av oss som jobber i ølbransjen, handler det ikke om å drikke mest mulig, men om gode smaker, opplevelser (en god dose nerding) og et ønske om å dele dette med flere. 

Eiker Ølfabrikk er en ung fabrikk som holder til i Mjøndalen. Bryggeriet ligger relativt anonymt ved siden av fv28, og som mange andre mikrobryggeri er ambisjonene store. I år skal de blant annet ansette egen fulltids brygger, og har allerede fått mange interesserte søkere. Målet er å frigjøre mer tid for gründeren Jonas til å kunne holde fokuset på strategien til selskapet og samtidig kunne få til nye spennende øl. Det handler ikke nødvendigvis om større produksjon, men heller bedre produksjon. I en bransje som stadig er i endring; hvor nye bryggeri kommer stadig til, og noen faller fra, er det viktig å henge med i svingene. Selv om man leverer øl av svært god kvalitet, er ikke det en hindring for å ville levere bedre.

Bryggeriet har skjenkebevilgning og flere arrangementer i fabrikken iløpet av ett år. Hver fredag mellom 0900 og 1500 kan du og handle øl på butikkstyrke direkte fra fabrikken.

Det som imidlertid er helt unikt med Eiker, er at de har en grunnfilosofi om #bærekraftig utvikling. Eiker Ølfabrikk er nemlig landets første og største økologiske bryggeri. 

I utgangspunktet var planen min med dette besøket å snakke om brygging, prosesser og eventuelle nyheter som Eiker hadde i tankene, men etterhvert som jeg og Jonas prater sammen, blir vinklingen en helt annen. For det er enormt spennende at et lite og ungt bryggeri som Eiker tør satse på øl brygget med bare økologiske råvarer. Råvarer som er dobbelt så dyre som konkurrentenes. Likevel snakker Jonas i å utvide med egen fulltidsansatt brygger! Det er tydelig at de gjør noe som er helt riktig.

Alt starter med at folk tar små valg.

For meg som jobber i ølutsalg (Gulating i Drammen), opplever jeg ikke veldig ofte at kundene spør etter #økologisk øl. Det skjer, men det er ikke et vanlig spørsmål. Likevel har Jonas tatt et veldig bevisst, og kostbart, valg om bærekraftig drift. For selv om han brygger med en lidenskap for øl, så trenger ikke det å gå på bekostning av en bevisst holdning til miljø. "Alt starter med at folk tar små valg." sier Jonas. Denne store og modige tankegangen har sørget for nominering til Årets Miljøbedrift i 2017. Selv om de ikke nådde helt til topps, er det bare å gratulere med nomineringen. Etterspørselen etter økologisk mat er økende, og det er bare et tidsspørsmål før dette og slår ut i forhold til drikke også. Når det skjer vil Eiker være et hestehode foran konkurrentene. Ikke bare er alle råvarene de bruker økologiske, men alt som er igjen av kornet etter brygging går direkte videre til en økologisk gård som bruker det til dyrefor.

Besøket mitt på fabrikken ble kanskje annerledes enn det jeg først tenkte, men jeg er og glad for at det ble slik. Jeg startet bloggen av en genuin interesse for øl, men også for at det er mer til denne bransjen enn å bare "tappe" inn nye øl på rekke og rad, og her leveres det på alle nivå.  Eiker deler ikke bare gode smaker og opplevelser, men og gode holdninger.

I den tiden jeg har jobbet med øl, har Eiker veldig raskt blitt et av mine favorittbryggeri. De har svært mange gode brygg, og jeg har stor tro på at de kommer til å levere mange flere i fremtiden. Så neste gang du er ute å handler etter øl, spør etter økologisk øl fra Eiker ølfabrikk. 

#eikerølfabrikk #økologiskøl #rosajenterlikerogsåøl

Growler - hvorfor dette foran flaske, og er det noe forskjell?

I dag har jeg vært innom Gulating Drammen og fått meg 2l #growler med Haandbryggeriet sin Bringebær. I samme slengen tok jeg med en flaske av samme ølet. For er det no forskjell fra growler til flaske? På Gulating Drammen er det alltid fire forskjellige brygg på krana, og ettersom to av bryggene ikke var å få på flaske, og det tredje (Hazy Days) hadde jeg allerede fersk på boks i kjøla, falt valget på #Haandbryggeriet sin #Bringebær.

Dette er i utgangspunktet en #blonde som er tilsatt friske bringebær, som skal gi ølet et syrlig og friskt preg med en lett sødme i finish. Jeg var i utgangspunktet svært usikker på om det ville være noe forskjell fra flaske til growler på en blonde. Hadde det vært et øl med mye humle ville det stilt seg annerledes, da humle er noe som man vet forringes mer over tid. Overraskelsen var stor allerede fra hellingen.

Bare på skumdannelsen på toppen er det markant forskjell fra growler til flaske, noe som sier at karboneringen på flaska er mye høyere kontra den på growler. På nesa er aromaen fra flaska syrlig bringebær, mens den fra growler virker friskere og mer sødmefylt. Det er nesten som at lukta av bringebær føles mer ekte enn den fra flaska. Smaksmessig er det større forskjell. Bringebæren kommer mer til sin rett fra growler enn flaske. Det er tydelig at det ikke brukes ekstrakt, eller at bringebæren er varmebehandlet. Dette smaker friske bringebær. Flott karbonering og rund finish. Når jeg drikker av glasset med øl fra flaska, er det en mer spiss smak. Syrligheten er noe mer markant, og karboneringen gjør at den søtlige runde finishen ikke helt kommer frem slik den burde.

Når det er sagt, så tviler jeg på at mange ville kjent forskjell om man drakk ølet fra flaske en dag, og fra growler andre dagen. Merker og at etterhvert som glassene blir tømt, så sklir de mer over i hverandre. Det eneste jeg fortsetter kjenne forskjell på er karboneringen. Hadde man gjort en blindtest, vil jeg tro det er på dette man og ville tatt å gjenkjent flaska på. Mengde karbonering er og en smakssak, men for meg så foretrekker jeg mindre karbonering. Alt i alt så slår growler flaskeversjonen på grunn av bedre balanse i ølet. Årsaken ligger nok primært i hvor lenge siden ølet ble tappet. Flasker kan gjerne stå på bryggeriet i ukesvis før det blir shippa ut i butikken. Fat lages det mindre volum av, og blir ofte kjørt direkte ut fra bryggeri til salgssted. Ølet er dermed ferskere fra fat, noe som vil gi seg til kjenne i øl hvor friskhet er viktig. Vanligvis vil ikke dette vært kjempe utslagsgivende på en blonde (eller en pils/lager), men med tanke på tilsettingen av bringebær her, så slår det nok mer ut.

Bringebær er ellers et svært godt og friskt øl. Dette skyldes nok i hovedsak at Haandbryggeriet har valgt bruke bringebær uten tilsetting eller konserveringsmiddel. Dette gir ølet en mer naturlig friskhet. Kjempeflott øl om man er lei den vanlige pilsen men fortsatt vil ha noe lyst og lettdrikkelig. Ølet er flott som den er på flaske; et veldig lett og sommerlig øl, men kommer du over den på growler anbefaler jeg virkelig denne. 

Growler er en flaske på 2 liter (det finnes også 1 liter) med patentkork, som man kan fylle flere ganger med ferskt øl fra fat. Det er enten samme pris, eller billigere å kjøpe øl på growler, om man ser bort fra engagssummen på flaska. Growlere kan gjerne stå et par måneder fra de er tappet til de åpnes første gang (selv om mye av poenget med en growler da blir borte med tanke på friskhet), men når de først er åpnet holder de to, maks tre dager i kjøleskapet (avhengig av hvor mye som er drukket). Skal man ta seg en koseøl alene, er ikke growler helt riktig valg. Men, skal man dele på godene eller kanskje kjøpe en litt annerledes vert/vertinnegave, er dette absolutt å anbefale. Når flaska er tom er det bare å skylle rikelig i varmt vann, og la den stå slik at alt vannet får rent ut og tørket før man setter korka på igjen. Stedene som tilbyr growler tar seg av resten, hvor de da renser flaska med Star San som er en desinfeksjonsmiddel beregnet på ølflasker.

Uansett hvor du har kjøpt growleren, skal du kunne fylle den på alle steder som tilbyr dette. Enkelte bryggerier og omtrent 10 Gulating tilbyr growlerfylling. Sjekk mulighetene nære deg :)

Så hva skjer nå da...?

Denne uken skjer det mye spennende. Jeg er i gang med noen planer som jeg nærmest tripper etter å gjennomføre.

I morgen kommer innlegg om #growler. Jeg skal innom Gulating å fylle en 2 liters flaske med øl fra fat, så det kommer både bilder og info om hva som er så kult med dette, og hvor du kan få tak i growlers andre steder. 

Onsdag skal jeg til Eiker ølfabrikk og brygge - Da blir det selvfølgelig mange bilder og innlegg om brygging. Gleder meg enormt til å få være med på det! Eiker er et bryggeri jeg har blitt veldig glad i. Stort sett alt av øl jeg har smakt derfra har vært over gjennomsnittet bra, og liker konseptet de kjører med økologisk øl og at de har events i bryggeriet. 

Fredag blir det "lønningspils" og besøk innom Gummibaren og Rekord. Da kommer innleggene til å handle om opplevelsene av utestedene i fht øl og servering. Både Rekord og Gummibaren er steder som er kjent for at de har mye bra øl, men gir de en god opplevelse med på kjøpet, eller havner ølet i et random glass på disken uten noe mer til det? Skal man drive utested og øl er en stor del av konseptet, må det mer til enn et bra utvalg og evnen til å skjenke i glass. For jeg tenker at det er et minimum av hva en kan forvente. 

Jeg planlegger og å kjøre et event med ølsmaking i egen regi. Ideen er å dra med meg noen fotballmammaer og ha ølsmaking med de. Ofte er de som betaler for å dra på ølsmaking, over gjennomsnittet interessert i øl fra før. Men hva skjer når jeg inviterer 8 forskjellige fotballmammaer hjem til meg for ølsmaking? Planleggingen er i gang, og jeg har en viss idé om hvordan det eventet skal bli. Har du likevel noen kule tanker, sleng gjerne en kommentar på hva du tenker :)

Så har jeg et ønske om å få laget egne hoodies med trykk. Kjenner du noen som kan hjelpe meg med dette; send meg gjerne en mail på rosajenterlikerogsaol@gmail.com. Jeg skal og finne egne glass, og tenker jeg må innom Glasshytta på Union. Der har de egne dameglass til øl, men kanskje kan de hjelpe meg med å designe eget? Hvem vet. Det er mange tanker og drømmer, og planen blir til mens jeg går. Store drømmer er gode og ha. Kanskje blir det til og med et eget øl?? Det er lov å tenke stort, sant? Uansett er jeg enormt takknemlig for alle som har slått følge med meg på veien. Responsen har til nå vært utelukkende positiv, og jeg blir jo ikke mindre gira på å fortsette videre av det :)

 

Stay pink people! :) 

 

Ruovdi fra Aja

Denne tøffe lille saken er en tørrhumla belgisk pale ale fra Aja bryggeri i Drammen. Hva gjør den til en belgisk pale ale (eller Hazy til en amerikansk)? Gjæret. Men, de tingene der kommer jeg tilbake til når det skal handle om brygging. Den tid, den sorg ;)

Etter Hazy Days i går, følte jeg trangen for mer humle, og denne stod da bare å venta på meg i kjøleskapet. Selv om den ikke helt når opp til Hazy, kan jeg ikke si at jeg ble skuffa heller. 

 

Ølet har en flott dyp gul farge, med en aroma som primært er preget av #humla, men og sitrus. Alkoholprosent 4,7. Som en tradisjonell pale ale, så har Ruovdi en middels bitterhet. Sammenligner du den med Hazy Days, er denne 27 på IBUen, så noe lavere enn Hazy. Likevel føles den hakket mer bitter. Det kommer av at ølet har en ettersmak av #grapefrukt. Ettersom grapefrukt er en sitrus med lett sødme og en del bitterhet, vil det dermed gi en innvirkning på hvordan bitterheten på ølet oppleves. En bør derfor ikke se seg blind på tallene på IBU skalaen, da opplevelsen fort kan endres ut fra hvilke kombinasjoner av tilsettinger en gjør. Tross mer bitterhet og mindre sødme, er det absolutt ikke for mye av det gode. Ølet føles heller svært lett og jeg kjenner jeg lett rekker etter glasset igjen. Sitruspreget fra grapefrukten harmonerer svært godt med de to humletypene brukt (#Amarillo og #Citra), og gir totalt et syrlig, skarpt og friskt preg. Personlig kan jeg ikke si at jeg er spesielt glad i grapefrukt, men kjenner at her gjør den ingen skam. Det har nok mye med humlevalget å gjøre. 

Aja har fått til et godt og velbalansert øl som er en real oppkvikker i ganen. Dette er et øl jeg mer enn gjerne nyter igjen. Men.. innen den tid må jeg skaffe meg et Aja ølglass å skjenke den i :)

 

Hazy Dayz fra Lervig

Egentlig hadde jeg tenkt at dagens innlegg skulle handle om #growler, men da det tikket inn en melding i kveld om at denne var nettopp kommet inn på Gulating i Drammen, var jeg rask ut døra. Dette er en løp og kjøp øl!

Hazy Days, en av mine favoritter, er en dobbelt tørrhumla american pale ale som Lervig selv omtaler som en tropisk humle-bombe. Jeg kunne ikke vært mer enig.

.

Hazy Days kommer i 0,5l boks, og denne aktuelle saken er tappet 02.januar 2018. Med andre ord så er den heeelt blodfersk! Det er og slik den anbefales å nytes. Holdbarheten står til slutten av juni i år, altså seks måneder, men Hazy Days er helt klart ferskvare og dermed en øl som taper seg over tid. Når den er nylig tappet derimot, er det ikke mange øl som topper denne. Spesielt på butikknivå, men den kan matche mange på polnivå og. Alkoholnivået på denne er 4,7%

Aromaen kommer kjapt når du heller ølet (og her heller jeg naturligvis i Lervigs egne glass), og du kan nærmest smake humla før den når tunga. Det er og et godt preg av sitrus og tropisk frukt. Fargen er en flott, tett ravgul tone. Må innrømme at det ble noe hastverk med å få et ordentlig bilde slik at jeg kunne nyte første smak.Innledningsvis slår det mye smak av tropiske frukter og sitrus. Så kommer humla og bitterheten. Hazy Days har en #IBU (interlational bittering unit) på 30 som tilsier at den er litt over middels bitter. For deg som er et realt #humlehode og IPA elsker, er dette absolutt en øl for deg. Tross for at det er mye fruktige toner i ølet og lett sødme, er det på ingen måte et søtt øl. Hazy oppleves svært frisk og leskende, og de tropiske fruktene runder humla og bitterheten av på en flott måte. Velbalansert og lettdrikkelig. 

#Lervig har med andre ord helt rett i at dette er en #tropisk #humle #bombe 

 

Du får forøvrig kjøpt Hazy Days både på boks, som jeg har her, og på Growler (øl som tappes direkte fra fat på 2l flaske i butikk) på Gulating ølutsalg Drammen. Som sagt, denne bør nytes ASAP, så ikke nøl med å løpe innom. Bor du ikke i Drammen? Sjekk din nærmeste Gulating eller butikk med bra ølutvalg. Lervig bryggeri ligger forøvrig i Hillevåg, Stavanger, så bor du i nærheten der bør du lett kunne snuse deg fram til litt #humlejuice :)

Cassis fra Lindemans bryggeri, en lambic

Dette er klassifisert som en #Lambic, som er en stil som nesten bare produseres i Belgia. Det som er så spesielt med denne stilen er at den er spontangjæret. Det vil si at ølet ikke tilsettes gjær på vanlig måte, men at vørteren kjøles i åpne kjølekar slik at #villgjær fra lufta blandes inn og ølet dermed gjæres av seg selv. Villgjæren gjør at ølet får et godt syrlig preg. Denne ølen vil du derfor kunne finne under kategorien #surøl

Det som jeg synes er kult med denne flasken (som mange flasker fra Lindemans) er at den er med vinkork, istedet for den tradisjonelle ølkorken. Det gjør at det er et litt mer sofistikert preg på den. Fargen er bare til å dø for. Dyp, dyp rød med rosa skumlokk. Aromaen er umiskjennelig #solbær. Dette er et øl man gleder seg til å smake. Det meste av skumlokket forsvinner rimelig fort, men det henger et tynt lag igjen helt til glasset er tømt. 

Til tross for at Lambic er en stil som skal være veldig syrlig, er ikke #Cassis spesielt sur. av seg. Syrligheten kommer innledningsvis før den så går ganske raskt over i sødme. Her er det og MYE smak solbær. For meg blir dette som å drikke lett karbonert hjemmelaga solbersaft, noe som kanskje ikke er så rart da den bare er 3,5% alkohol i den. For de som ikke er glad i mye sødme, så ville jeg muligens stått over denne. Likevel er det noe svært lettdrikkelig over den, og de 0,5 l som var i flaska, ble rimelig fort borte under smakingen.

Hva skal man så ha ved siden? Selv prøvde jeg lakris/sjokoladekuler, og potetgull. Begge funka helt greit, men oster eller friske ostekaker vil være perfekt til denne. Skal du ha ost og kjeks i helgen, kan jeg absolutt anbefale Cassis kontra den tradisjonelle vinflasken.

 

Video av hellingen? På min facebookside finner du den :)

Opprinnelsen

#Øl er på mange måter svært ny i mitt liv. I mange år tidligere har øl vært noe jeg ikke har likt i det hele tatt. Det er i de siste to-tre årene at øl har blitt en interesse og smaksopplevelse for meg. Til da var det eneste jeg hadde smakt diverse varianter av pils (da de store norske bryggeriene som Mack, Hansa, Ringnes..), og Guinnes, og for meg så var det det øl var: #pils og #Guinnes.

Selv om mikrobryggeriene hadde sin spede begynnelse allerede tidlig 2000-tallet her i Norge, så er det ikke før i de siste år at det har blomstret enormt. Det er og ca her jeg kommer inn. Min første smak av noe som helst annet øl enn de ovennevnte, var av #Haandbryggeriet sin Fyr og Flamme for omtrent to og et halvt år siden; en tørrhumla Indian Pale Ale, eller #IPA som er den brukte forkortelsen. For alle dere som har smakt både IPA og pils, så vet dere at disse to typene står langt fra hverandre. Den ene lys, mild og lett aromatisk. Hvorpå den andre, IPAen, er mer kraftig, har høy bitterhet og mye aroma. Før var øl det samme som pils, slik jeg tror det er for mange. Nå, for meg, er pils èn type blant mange, og selv den har sine underkategorier.

Stilsjangrene er mange og for de som ikke blir bitt av basillen og blir helt nerd, så kan dette være et enormt landskap å sette seg inn i. Men fortvil ikke. Det er ingen must å bli nerd. Alt du trenger å gjøre er å gå innom nærmeste Vinmonopol eller Gulating ølutsag (Det finnes 30! stykker i Norge) og spørre etter tips, det være seg til kos eller til mat. Både Vinmonopolet og Gulating er å klassifisere som faghandel, så servicen og kunnskapen rundt det de selger skal være høy. Du kan samtidig slå følge med meg videre, da dette er noe av det som kommer på denne bloggen; Tips om hvilket øl som passer til fredagstacoen, sjokoladekosen eller til lammelåret i påsken.

Stay tuned :)

 

Har du ønsker om noe jeg skal skrive om, eller en øl jeg bør teste? Send meg gjerne en mail  :)

#rosajenterlikerogsåøl blir til

Denne bloggen satt langt inne! Lenge har jeg ønsket å skrive, men det har vært mye frem og tilbake på hva jeg skal skrive om, og om jeg i det hele tatt skal sette i gang med en blogg. For hva kan man blogge om i dag, som ikke allerede er tusenvis av der ute? Ønsket var, og er, å skrive om noe som ikke bare har stor interesse hos meg, men og hos andre. Noe som er gøy, inspirerende og opplevelsesrikt. Sånn her startet det:

For de som kjenner meg, så vet dere at 2017 var et år med mange skuffelser og nedturer. Likevel kom det noe bra ut av året. Jeg fikk jobb på #Gulating Ølutsalg Drammen, og interessen for øl som smått hadde begynt å spire gjennom året før, slo full blomst. For meg så har jobben på G vært en grundig boost i opplevelser og motivasjon, og når det for ikke så lenge siden kom et tips om at kvinnelige ølbloggere er sjelden vare, falt alt på plass som fot i hose. ...og navnet?

#rosajenterlikerogsåøl er en hashtag jeg begynte med på Instagram for å vise at øl ikke lengre er en «mannegreie» eller bare er den harry pilsneren på tap i det kjedelige utvaska halvliterglasset med logo til det nærmeste store bryggeriet. Det er så mye mer. Øl er den nye vinen, og interessen er stor blant både menn og kvinner i alle aldre. Selv svært rosa soccermoms ;) Det var derfor ikke noe spørsmål hva bloggen skulle hete. Og hva handler den om? #Øl, selvfølgelig.

Mer spesifikt skal det handle om #smaker, #opplevelser og #brygging. Dette er de tre emneknakkene jeg kommer til å bruke når innleggene etterhvert ruller ut. Planene er mange, ambisiøse, og det er et prosjekt som trenger å utvikle seg over tid (som mangt et godt øl)... men dette klarer jeg ikke alene. For å få dette til å gå fremover (gjerne oppover og), trenger jeg hjelp av kjente og kjære til å dele, og gjerne kommentere, innlegg. Jeg håper inderlig dere hjelper meg på veien.

Så.. da er frasparket endelig gjort. Hoppet er utført. Korken er spretta... #rosajenterlikerogsåøl er offisielt i gang.

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018